Først og fremst er det greit å vite hva Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) sin lovtekst i paragraf 13-5 sier om radon.
§ 13-5 Radon
(1) I bygning med rom for varig opphold skal årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m3 .
(2) Bygning med rom for varig opphold skal
a. ha radonsperre mot grunnen, og
b. være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m3 .
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å tilfredsstille kravet i første ledd.
Kravene gjelder alle typer bygninger med rom for varig opphold, inkludert fritidsboliger. En nærmere spesifisering lyder; I bygninger med rom for varig opphold skal årsmiddelverdien forradonkonsentrasjon i innelufta ikke overstige 200 Bq/m3.
Rom for varig opphold omfatter:
– stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenheter
– utleiedeler, hybler
– fritidsboliger og husvære for seterbruk, reindrift og skogsdrift.
Kravene gjelder uavhengig av bygningens størrelse og hvor mye den er i bruk.
– arbeidsrom og publikumsrom i publikumsbygninger. I skoler, barnehager og lignende gjelder kravet i brukstiden.
Nå er det jo slik at det ikke er en regel uten unntak og de kommer her sammen med mulig fritak fra krav:
Bygninger uten rom for varig opphold
For bygninger uten rom for varig opphold, er det ikke krav om maks 200 Bq/m3. Det er heller ikke krav om radonsperre og tiltak i byggegrunnen.
Eksempler på bygninger uten rom for varig opphold, er driftsbygninger i landbruket og rene garasjeanlegg og lagerbygninger.
Midlertidige bygninger – så langt det passer
For midlertidige bygninger gjelder kravene i TEK17 så langt det passer. Det vil si at kravene gjelder for midlertidige bygninger som for eksempel rigger og brakker brukt som midlertidige lokaler for kontorer, barnehager og skoler. Man bør kontakte byggesaksbehandler i kommunen for å avklare om kravene gjelder før man planlegger oppføring av midlertidige bygninger.
RMS 400 RMS 1000 RMS 3500 / Mataki DuoTech BASE Radonmembran
Radonmembraner – typer og plassering
Radonmembraner kan ha ulike kjemiske sammensetninger. Den viktigste egenskapen er at selve materialet og alle overganger og detaljer er lufttette. De vanligste radonmembranene er plastbaserte, men det brukes også bitumenbaserte produkter. Skjøter sveises med åpen flamme eller varmluft og/eller klebes med teip eller klebebånd. Hele radonmembransjiktet, inkludert skjøter, overganger og gjennomføringer, må ha god luft- og diffusjonstetthet over tid. Her tar vi for oss de forskjellige type radonmembraner og skjøtemetoder samt hvilken membran som er anbefalt benyttet i hver av de tre bruks- og installasjonsklassene. Plasseringen av membranen i konstruksjonen avgjør hvordan membranen belastes mekanisk og kjemisk. Belastningene er inndelt i tre bruksgrupper.
Figurtegningen under viser plasseringen av radonmembraner for bruksgruppe A, B og C. Radonmembraner i gruppe B og C kan erstatte fuktsperra i gulvet.
Bruksgruppe A-1
På oversiden av radonmembranen i bruksgruppe A-1, se fig, legges det fyllmasser. Fyllmassene under og over membranen må ikke ha større gradering enn 16–32 mm. Det stilles høye krav til membranens punkteringsmotstand, rivestyrke, strekkstyrke og styrke i skjøt. Videre må fyllingsmassene på oversiden av membranen ha dokumentert lav radonangivelse.
Bruksgruppe A-2
På oversiden av radonmembranen i bruksgruppe A-2, se fig, legges det isolasjon. Membranen blir da utsatt for noe mindre krefter enn i A-1, men noe større krefter og deformasjoner enn i bruksgruppe B og C. Det må derfor bl.a. stilles noe høyere krav til membranens punkteringsmotstand, rivestyrke, strekkstyrke og styrke i skjøt enn for membraner i bruksgruppe B og C. Massene under membranen må ikke ha større gradering enn 8–16 mm.
Generelt for bruksklasse A-1 og A-2 er at membranen skal legges i byggegropa på ferdig avrettet og komprimert underlag. Underlaget må ha planhet og stabilitet minst som komprimert sandige masser. Membranen legges fortrinnsvis under rør- og ledningsføringene, og må legges med lufttett tilslutning mot ringmur eller fundament. Bruksgruppe A krever at ringmuren utføres som en lufttett konstruksjon av for eksempel plasstøpt betong, og at gjennomføringer i ringmuren er lufttette.
Bruksgruppe B
Membran i bruksgruppe B legges på et plant underlag av isolasjon. På oversiden beskyttes membranen med 50 mm isolasjon og beskyttelsesplast eller annet beskyttelses- og glidesjikt. Man kan risikere at isolasjonssjiktet mellom membran og overliggende plass støpt betong blir varig vått på grunn av nedbør eller vann fra utstøpingen. Når membranen legges mellom øverste isolasjonslag og betong, må beskyttelses og glidesjiktet over membranen være av 0,8 mm tykk plast eller i materiale med tilsvarende tykkelse og mekanisk styrke. Membranen føres kontinuerlig ut over ringmurskronen for å sikre lufttette tilslutninger mellom ringmur og gulv eller tettes mot betongvegg.
Bruksgruppe C
Membran i bruksgruppe C legges over øverste lag betong eller isolasjon i gulvkonstruksjonen. Underlag av plasstøpt betong må være ferdig avrettet. Membranen legges med lufttett tilslutning mot konstruksjoner og gjennomføringer. Behovet for å beskytte membranen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Plasseringen av membran i bruksgruppe C krever flere tettedetaljer enn plassering i de øvrige bruksgruppene og membranen er mer utsatt for skader ved bruksendring, rehabilitering og fjerning av gulv.
Viktige hensyn å ta ved montering av radonmembran
Ved valg og montering av radonmembran bør man ta følgende i betraktning:
– Kompliserte leggemetoder svekker sannsynligheten for god tetthet.
– Velg radonmembran med tilbehør som er dokumentert igjennom Sintef Teknisk Godkjenning.
– Radonmembranen bør bare legges av personer med god opplæring.
– Betingelsene for bruk i godkjenningen til radonmembranen må oppfylles.
– Snø, regn, vind og kulde kan gjøre monteringsarbeidet vanskeligere.
– Varmekabler må ikke plasseres direkte på membranen. Det må være minst 5 mm ubrennbart materiale mellom varmekablene og radonmembranen.
– Unngå at radonmembranen skades av støt fra skarpe gjenstander, eller av gjenstander som tråkkes ned i membranen i anleggsperioden.
– Membranen må legges slik at den ikke er fastlåst og dermed blir revet i stykker ved bevegelser.
– Membranen bør legges med litt slakk. Store temperatursvingninger kan føre til at radonmembranen utvider seg og senere trekker seg sammen.
– Det kan være nødvendig å dekke til og beskytte membranen. Fiberarmering og enkelte armeringsstoler kan skade membranen.
– Radonmembranens tilstand må kontrolleres og skader og hull må utbedres før den dekkes til.
Radonbrønn
Løsninger for trykkendring og ventilering av byggegrunnen kan være effektive tiltak mot radon i bygninger. Tiltakene kan virke ved å skape lavere lufttrykk i grunnen enn inne i bygningen, eller ved å ventilere byggegrunnen. Prinsippene er omtalt i Byggforvaltning 701.706. En radonbrønn består av selve brønnen og et utluftningsrør. Brønnen er perforert og kommer i kontakt med lufta i bygningens pukklag via perforeringene. Oppstikket monteres enten gjennom gulvkonstruksjonen, ringmur eller vegg, avhengig av hva som passer og er mest hensiktsmessig for det enkelte bygg. En radonbrønn montert i grunnen forutsetter at massene under gulvet har god luftgjennomtrengelighet. Eksempel er grus, pukk eller liknende. Gulv på grunnen må bygges opp av et 200 mm tykt lag av permeable masser og bør ha kornstørrelse på minst 8mm.
Våre RMS radonbrønner kan normalt betjene 200 m2 grunnflate, men det er avhengig av viftekapasiteten, permeabiliteten i drenssjiktet og tettheten rundt bygningen. Brønnen bør monteres minst 0,5 m fra yttervegg, så man unngår nedkjøling av fundamentene. Er pukklaget under huset oppdelt med innvendige fundamenter, eller lagt på flere plan, må det være en brønn i hver del/celle. Ifølge paragrafen så SKAL man montere et sekundærtiltak ved sikring mot radongass. Med våre meget robuste radonbrønner som er produsert i 100% resirkulert plast kan man løse alle de forskjellige variasjoner ved ventilering av grunnen under et bygg.
Kontroll av utførelse
Den utførende skal dokumentere at utførelsen oppfyller kravene i TEK17, det vil si at arbeidene og valgte produkter er i henhold til produksjonsunderlaget fra de prosjekterende. Man må derfor kontrollere utførelsen av radonmembranen før membranen gjøres utilgjengelig for inspeksjon. Man må kontrollere at tettheten er ivaretatt i alle skjøter, gjennomføringer og overganger og at ingenting er blitt skadd etter montering. Man bør også kontrollere at det ikke ligger vann på membranen som kan bygges inn i konstruksjonen.
Radon og tetthetsmåling
I mange tilfeller måler man lufttettheten etter at vindtetting er utført, men før bygget er ferdig. I slike tilfeller kan man oppdage luftlekkasjer fra grunnen og utbedre dem før bygget ferdigstilles. Radonmåling foretatt i uferdig bygg gjelder ikke som dokumentasjon på at kravene i TEK17 er oppfylt. Man må måle etter at bygningen er tatt i normal bruk og etter de retningslinjer for måling som er gitt av DSA (Strålevernet).
Litteratur om lover, anbefalinger og henvisninger om radon:
Byggforskseriens byggdetaljer:
520.706 Sikring mot radon ved nybygging
701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger
Plan- og bygningsloven (pbl)
Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning
Strålevernforskriften fra DSA, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
DSA «Stråleverninfo». 6-15. Radon fra tilkjørte masser under bygg - anbefalt grenseverdi.
DSA Måleprosedyre for radon i boliger. https://www.nrpa.no
