Materialvalg

Vindsperrer og forenklet undertak, nybygg

Når man bygger nytt, er det relativt enkle valg man står ovenfor. De fleste vindsperrer som finnes på markedet i dag er godt egnet til å beskytte et nybygg. Mange leverandører har systemer som består av vindsperrer og tilbehør i form av taper, mansjetter, m.m. Disse fungerer godt sammen og gir også ekstra garantier. Det er likevel et par ting det er viktig å ha i bakhodet når man planlegger nybygg. 



 

Dette er det viktig å ta hensyn til:

Dårlig vær 
Når man bygger i perioder av året der det forventes mye nedbør, vind og slagregn, bør man velge produkter og løsninger som er ekstra solide og er beregnet for dårlig vær. Dette kan bl.a. innebære sløyfebånd på tak og robust vindsperre på vegg. Det er også viktig med god planlegging av byggeperioden – slik at man hurtigst mulig får på plass taktekking og kledning. 

Sol
Det er også viktig å ta hensyn til perioder med godvær. En av de største «fiendene» til syntetiske vindsperre-produkter er UV-stråling. Den totale levetiden på disse kan reduseres betydelig dersom de blir utsatt for sol over lengre tid. Alle vindsperre-produktene har en anbefaling om hvor lenge de kan stå utildekket, og disse tidene bør man følge nøye for å beholde kvaliteten på produktene. De ulike vindsperrene og undertakene har forskjellige åpentider, og disse bør man ta hensyn til i planlegging av byggeperioden. 

SD-verdi
De aller fleste produktene har SD-verdier langt under det SINTEF anbefaler, så dette trenger man i mindre grad å ta hensyn til. Men i tilfeller der det benyttes dobbel vindsperre eller undertaksplater kombinert med en duk, bør man kontrollere at produktene til sammen ikke har en SD-verdi som overstiger SINTEFs anbefaling (0,5m). I tillegg må man alltid sørge for at produktet med lavest SD-verdi plasseres ytterst.  

Dampsperre, nybygg

Som dampsperre i nybygg benyttes som oftest 0,15 plastfolie. Kravet fra TEK 17 er at det skal benyttes en dampsperre på minimum SD-verdi 10m, og 0,15 folie har SD-verdi 70m. De fleste dampbremser har SD-verdier langt under 10m – og kan derfor ikke benyttes i vanlige trehus-konstruksjoner. 

Intelligente dampsperrer kan i noen tilfeller benyttes, men disse har også begrensede bruksområder – og er som oftest avhengig av at det er balansert ventilasjon i bygningen. I tilfeller der man benytter dampbremser eller intelligente dampsperrer i bygg uten tilstrekkelig ventilasjon, så øker sjansen for at konstruksjonen utsettes for fuktighet fra inneluften. Eksempel på bruksområde for dampbrems er kjellervegger mot terreng, som ikke har uttørkingsmuligheter mot utside. 

Vindtetting og undertak, rehabilitering

Ved rehabilitering av gamle bygg er det noen flere hensyn man må ta, enn ved arbeid på nye bygg. Planlegg med hensyn til hva som i utgangspunktet befinner seg i vegger eller tak. Man bør også i stor grad vurdere tettheten på de gamle materialene i veggen, ventilasjonen i bygget og ventilasjon bak kledningen. 

Selv om en vegg har fungert fint i 100 år, betyr ikke det at den fortsatt vil fungere fint – hvis man legger på 5 cm isolasjon, ny vindsperre og utluftet kledning. I så fall endrer man hele bygningsfysikken i konstruksjonen. Man kan derfor ikke starte prosjekteringen utenpå eller innenfor en gammel vegg, men må prosjektere hele konstruksjonen på nytt.

Forenklet undertak
Forutsetningen for at et forenklet undertak skal fungere, er at fuktig inneluft fra bygget i hovedsak tas hånd om av ventilasjon – samt at man har en tett dampsperre inne, slik at minimalt med fuktighet kommer ut i konstruksjonen. Dette er svært viktig ved omlegging av gamle tak. 

Mange kan være fristet til å etterisolere taket i den gamle luftespalten, og så legge et forenklet undertak. Da kan man få inn litt ekstra isolasjon og eventuelt fjerne trekk fra den gamle isolasjon i en dårlig tettet luftespalte, og isolasjonsmessig vil dette være en oppgradering. Men – dersom det er et dårlig ventilert bygg uten en god dampsperre, er det en betydelig risiko for at det kommer mye fukt inn i isolasjonen. Dette kan i så fall føre til isdannelser i isolasjonen og råte i taket.  

Vindsperre på vegg, rehabilitering

Når man skal kle om eller etterisolere vegger i et gammelt bygg, må det også tas hensyn til den gamle konstruksjon. Det er svært begrenset hvor mye isolasjon man kan ha i en vegg uten dampsperre – før problemer oppstår. Ved bruk av mer enn 5-7 cm isolasjon, bør det brukes en dampsperre. 

Mange er redde for å stenge fukt inne i gamle reisverks- eller tømmervegger, ved å sette på en dampsperre inne. Dette er sjeldent et problem, fordi disse veggene som oftest er godt uttørket gjennom mange år. Så lenge man sørger for en åpen konstruksjon utover, vil en tett dampsperre bare bety ekstra trygghet. 

Mange bygg fra 30-, 40- og 50-tallet har ikke isolasjon. De har ofte mange lag med tjærepapp utvendig og utenpå reisverk, samt bindingsverk, knubb, tømmer eller andre løsninger. Dette tetter godt mot trekk, men er svært uheldig å ha innenfor isolasjon dersom bygget skal tilleggs-isoleres utvendig. De gamle byggene har ikke diffusjonstette løsninger – men er mer lufttette enn det man ønsker i dag. Dette kan skape kondensproblemer i vegger, og gamle løsninger bør derfor fjernes.

Skal man rehabilitere nyere vegger, med f.eks. 10 cm isolasjon og en asfaltflate, kan man fore ut og isolere utenpå. Men – da må man også velge en vindsperre ytterst som er så åpen som mulig og med lavere SD-verdi enn asfaltflaten, som da blir liggende inne i konstruksjonen.

Materialvalg og kvalitet

Hva betyr egentlig kvalitet? Man kan definere kvalitet til å være riktig valg av materialer og løsninger – til den utfordringen og det prosjektet man står ovenfor. Det er ikke nødvendigvis slik at det mest robuste alltid er det beste. 

Man kan oppleve bygg der det f eks er benyttet OSB-plater utvendig under vindsperren. I disse tilfellene har man sikkert tenkt at dette er solid og vindavstivende og vil gi et resultat som er av høy kvalitet. Det stemmer dessverre ikke, og er et eksempel på feil materialvalg. En slik konstruksjon blir for tett, og vil på sikt mest sannsynlig forårsake fuktproblemer. 

Er forenklet undertak av samme kvalitet som tradisjonell taktro med bitumen belegg? Her er ikke svaret et endelig ja eller nei. Alt til sitt bruk – og det er endel avveining før valg av løsning.

Selv om man kan prosjektere inn forenklet undertak i løsningen, kan det vise seg at dette ikke er godt nok for hele byggeperioden. Byggforsk sier at et undertak skal motstå påkjenninger i hele byggeperioden – og fungere som undertak under hele primærtekkingens levetid. Det betyr at prosjekterende også må ta hensyn til hvor og når bygget settes opp. 

Forenklet undertak anslås å ha en levetid på ca. 30 år, avhengig av klimaet og løsningene på stedet det blir installert. Tradisjonelt undertak anslås å ha en levetid på 50-70 år – avhengig av sted og løsning. Forenklet undertak har også dårligere motstand mot mekanisk påkjenning. Har man f.eks. et tak med mange vinkler som skal tekkes med takstein, som igjen krever mye arbeid på taket – ovenpå undertaket – bør man i de fleste tilfeller velge en tradisjonell og mer robust løsning. 

Jobber man derimot med et nybygg og et tak som skal tekkes med takpanner og har en enkel bygningskropp, så kan et forenklet undertak benyttes. 

Valg av Mataki produkter

Som nevnt er det viktig å velge riktig løsning. Men hva med valget mellom en vindduk eller et forenklet undertak? Og er en duk en duk? Svaret er dessverre ikke opplagt, og gir seg ikke selv.

Duker finnes i mange forskjellige kvaliteter og er produsert på bakgrunn av ulike teknologier. Det som er relativt likt for dukene er at de er svært diffusjonsåpne. 

Valg av vindsperre- og undertaksduk vil ofte bli påvirket av hva som forventes av påkjenninger lokalt under byggeperioden. Ved arbeid på Vestlandet, med mye slagregn, bør man velge Halotex Xtreme vindsperre. I sommerperioden på det sentrale Østlandet kan Halotex W25 være det rette valget. 

Ved valg av undertak, rett på sperrene, anbefales alltid Halotex RS10. Halotex W25 undertak kan benyttes på enkle og lite komplekse tak som skal tekkes med forholdsvis tette tekkinger. 

Ved omlegging av gamle tak som har undertak av asfaltbelegg, anbefales det å fortsette med samme typen belegg. Eksempel: Dersom man skal legge om et tak med takstein fra 1950, så kan man trygt legge Haloten 380 Easyfix (Haloten D-1) under ny takstein. Skal man etterisolere eller gjøre andre tiltak samtidig, må man vurdere hele konstruksjonen – som dampsperre tak, ventilasjon, isolasjonstykkelser m.m. 

Det er stort prispress i markedet – og dette har resultert i raskere og enklere byggeteknikker. Men dersom man velger feil løsning eller sparer inn på feil sted, kan prosjektet til slutt bli dyrere likevel i form av uforutsette økte kostnader. 

Det er mye å sette seg inn i for den som er prosjekterende, og det er et stort ansvar å ha. Bruk Matakis hjemmesider – med forslag til løsninger og monteringsanvisninger. 

En ting er helt sikkert: Ekstremvær er noe vi alle må ta hensyn til allerede i dag – og det forventes dessverre bare å øke i omfang.