Den som har jobbet med nybygg og aldri har opplevd problemer med byggfukt og kondensering gjennom en byggeperiode, har enten vært veldig bevisst fenomenet eller hatt utrolig flaks. Før eller senere vil de aller fleste som jobber på bygg møte disse utfordringene – i større eller mindre grad.
Denne artikkelen tar for seg disse temaene:
Byggfukt – ulike forhold gir ulike utfordringer
Har forenklede undertak og luftespalter i taket for dårlig kvalitet til å sikre uttørking av konstruksjonen?
Vi skal se litt på hva som faktisk skjer, og hvorfor utfordringer med byggfukt oppstår. Kunnskap og forståelse kan bidra til bedre planlegging – og redusert risiko for fuktproblemer.
I byggeperioder sommerstid kan man få levert trevirke med 18 % fuktighet, og kan oppleve å ha god kontroll på bygget frem til det er lukket. Har man i tillegg gode tørkeforhold når man jobber innvendig, vil ikke byggfukt være et problem.
Ideelt sett skulle man alltid startet en byggeprosess på våren. Da hadde man fått på taket tidlig og innredet det på sensommeren – før høstens fuktige vær setter inn. Dette er en ønskesituasjon, som selvfølgelig ikke alltid er gjennomførbar.
Vinter – og variasjon i klima
I denne artikkelen skal vi ta for oss utfordringer som oppstår etter byggeperioder i vinterhalvåret. Vinteren kan ofte by på lange perioder med mye fuktig vær. Stabilt, kaldt vær er definitivt enklere å håndtere enn perioder med plussgrader og høy luftfuktighet.
Dessverre opplever man stadig oftere fuktproblemer i forbindelse med ventilerte konstruksjoner og forenklede undertak – kort tid etter at bygget er oppført. Dette skyldes at konstruksjonene – slik man bygger i dag – er helt avhengige av at man unngår for mye fuktighet i løpet av byggeperioden.
Det er store mengder trevirke i disse konstruksjonene. En økning av fukt i byggeperioden kan gi mye frigjort vann, når huset varmes opp til bruk for første gang.
Fuktinnhold i trevirke
Trevirke vil tilpasse seg luftforholdene rundt. Jo mer fuktighet det er i luften, desto mer fuktighet vil trevirket inneholde.
Selv om man lagrer en stabel med materialer under en presenning, vil materialene stabilisere seg i forhold til luften rundt. En mild, fuktig vinter vil gi en helt annen fukt-påkjenning enn en som er tørr og kald.
Kald luft inneholder i utgangspunktet mindre fuktighet. Når man får materialer levert til byggeplass, tilpasser disse seg ganske raskt luften på stedet. Relativ luftfuktighet ved 4-5 plussgrader vinterstid kan ofte være opptil 95 %.
Under bygging i disse periodene vil trevirket raskt oppnå et fuktinnhold på 20-22 %. Dette vil kunne skje i løpet av et par uker. Det betyr at i 100 kg trevirke, er opptil 22 kg av dette i realiteten vann. Trevirke veier ca. 420 kg/m³.
Hvordan oppstår byggfukt?
Vi ønsker å gi deg et par eksempler på hvordan byggfukt oppstår:
Eksempel 1:
Et hus blir bygget i en fuktig periode – der luftfuktigheten er 95 %. Materialene blir kledd inn i løpet av denne perioden og får da et fuktinnhold på 22 %. Når man starter oppvarming av bygningen og man oppnår en innetemperatur på 20 grader, blir fukten i trevirket inne i taksperrene frigjort – og fukten stiger oppover i isolasjonssjiktet.
Hvis det fortsatt er kaldt ute vil fukten enten fryse i isolasjonssjiktet, eller den vil også kondensere når den treffer en kald overflate – som vil være vindsperren eller det forenklede undertaket.
Eksempel 2:
Et bygg har en vanlig takkonstruksjon med trevirke og diffusjonsåpent undertak eller luftespalte som er isolert med mineralull. Dampsperre er på, trykktesting er utført og alt ser tilfredsstillende ut.
Bygningen varmes opp slik at man skal fortsette med innredningsarbeidene. Dersom man noen uker senere åpner konstruksjonen – f.eks. fordi man ønsker å lage en gjennomføring – vil man høyst sannsynlig oppdage fukt på innsiden av duken. Dette vil gjelde både i tilfeller der det er en luftespalte over duken og der det er et forenklet undertak. Ved minusgrader ute kan det dannes store mengder is.
Dersom duken er full av is, har den ikke særlig gode pusteegenskaper lenger. Det medfører også økt risiko for at det bygger på seg stadig mer is innover i konstruksjonen – etter hvert som det blir frigjort mer fukt fra trevirket. Dette kan etterhvert resultere i en ansamling av vann innvendig og oppe på dampsperren – og bl.a. føre til at det drypper vann inne i bygget.
Vannmengder og utfordringer
Men – kan disse vannmengdene virkelig skape problemer? Vil ikke fukt og vann tørke opp over tid – når det blir varmere både inne og ute? Jo, det vil som regel det. Tilfellene som er nevnt, kan likevel medføre en del problemer.
Eksempel på beregning av vannmengde:
Dersom takkonstruksjonen på 250 m2 tak tørkes ned fra 22% (som det fikk i byggeperioden) til 12% (som er reelt etter en tid med god tørk), så får vi en vannmengde på 1 liter pr m2 tak (350 mm sperreverk på c/c 60cm).
Det innebærer at taket skal «kvitte seg» med 250 liter vann – som regel i løpet av første oppvarmede periode etter at bygget er oppført. 250 liter vann er nok til å fylle en god varmtvannsbereder eller et stort barnebasseng. Dette skal bygget håndtere – og det er opplagt at det kan by på noen problemer.
Et vanlig problem er buklete takpapp, som kommer av at rupanel gjennom byggeperioden har blitt kraftig oppfuktet. Når sol og varme sørger for tørk, krymper materialer og takbelegget bukler seg. Mugg og sopp er også et problem som kan forekomme, samt at det kan oppstå sprekker i malte himlinger når virke tørker.
Sammendrag
Både luftespalte og forenklet undertak er konstruksjoner og løsninger som fungerer godt. Det er spesielt ved første oppvarming og i uttørkingsperioden av bygget man må ta spesielle hensyn. Forholdene vi refererer til over, er ikke unike. Man kan også få utfordringer og problemer i tilfeller der man opplever å ha hatt god kontroll.
Trevirke leveres i utgangspunktet til norske byggeplasser med et fuktinnhold på ca 18 %. Det innebærer at det er mye fukt som skal ut – uansett om man ikke er inne i en fuktig byggeperiode.
Kontrollerte byggeprosesser – sammen med riktige løsninger – vil gi større trygghet og redusere problematiske tørkeskader.
Rupanel som undertak er et materiale som påvirkes lett av fukt, mens finerte undertak vil kunne oppleves mer stabile. OSB i store plater er ikke et anbefalt valg. Godt dimensjonerte luftespalter med gode åpninger er også viktig for å transportere fuktighet ut.
Planlegg godt – og vær bevisst i valg av løsninger.
Lyst på mer faglig påfylling?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Med jevne mellomrom sender vi deg tips og triks, faglig innhold og det nyeste innen byggeteknisk utvikling i vårt fagområde. Sørg for at du får med deg det aller siste ved å følge vårt nyhetsbrev!
