Oppgradering av tømmervegger
Selv om mange anser et trekkfullt gammelt tømmerhus som både miljøvennlig og sunt å bo i, er det nok ikke helt i tråd med hva de fleste setter som standard – etter dagens krav til komfort. De fleste tømmer-konstruksjoner trenger både tetting og tilleggs-isolering for at man skal oppnå et akseptabelt nivå – både når det gjelder energibruk og komfort.
Denne artikkelen tar for seg disse temaene:
- Krav til rehabilitering
Hvilke krav gjelder for oppgradering av tømmervegger – og hvilke unntak kan man få?
- Bruk av plast?
Påstander, råd, anbefalinger og advarsler er mange – og ofte mangelfulle og misvisende.
- Fuktprinsipp
Hvilke prinsipper er gjeldende for transport av luft og fukt – under ulike forhold og temperaturer?
- Ulike løsninger
Vi gir deg flere eksempler på isolering og tetting av tømmervegger.
- Ventilasjon
Oppgradering av konstruksjoner krever som oftest også oppgradering av ventilasjon.
- Hva bør du sjekke?
Fuktmålinger av gamle tømmervegger – før disse kles inn – er viktig av flere grunner.
Kravet til rehabilitering av tømmervegger er som alltid TEK 17, men dette vil ofte være umulig å oppnå i et gammelt hus. Man kan derfor prosjektere med unntak etter plan- og bygningsloven § 31-2 – på bakgrunn av at det vil kreve uhensiktsmessige store kostnader for å tilfredsstille kravet.
I praksis vil det si at man må planlegge arbeidene i forhold til hva som både er økonomisk og praktisk gjennomførbart. Dette må også dokumenteres – enten ovenfor byggherre eller til rette instans i saker hvor det er kommunal søknadsplikt.
Det finnes mange påstander og råd når det kommer til hva man bør gjøre – og ikke gjøre – ved rehabilitering av tømmervegger. Anbefalinger og advarsler kan ofte oppleves som «lettvinte» – og eksempelvis være:
- Ikke bruk plast i tømmer-konstruksjoner!
- Sørg for at det ikke blir for tett!
- Tømmeret kommer til å råtne!
- Bruk vindsperre inne!
Som oftest mangler dessverre rådene mer konkrete løsninger for utbedring.
Derfor er det er viktig å slå fast at selve bygnings-fysikken, med kondenseringspunkt og transport av fuktighet, ikke endrer seg selv om det er tømmerstokker inne i veggen. Prinsippene med vindsperre på kald side og dampsperre på varm side gjelder også her. Hvis man har mer enn 5 cm isolasjon i en vegg, bør det benyttes både vindtetting og damptetting.
Regelverk rundt rehabilitering
Luft transporterer fukt. Jo varmere luften er, desto mer fukt kan den holde på. Og jo kaldere den er, desto mer fukt vil avsettes som kondens på materialer – eller frigjøres som tåke eller regn.
I et hus er det som regel varmere inne enn ute, og da oppstår et naturlig trykk inne. Dette gjør at luft presses ut gjennom konstruksjonene, og den varme luften – med fuktighet fra innemiljøet – går gjennom veggen og møter kaldere luft. Luften klarer da ikke å holde på fuktigheten lenger, og fukten kan avsettes inne i veggen – hvor den møter temperaturer som er lave nok (kondenseringspunkt).
Dette er grunnen til at det er viktig og stoppe mest mulig av fuktigheten fra inneluften med dampsperre inne. I tillegg er det nødvendig med en dampåpen vindsperre ute. Denne tillater at eventuell fukt som dampsperren ikke stopper, forsvinner videre ut til uteluften.
Benytter man en dampåpen løsning innvendig, vil faren for oppfukting av veggen øke. Dette bør unngås, med mindre man har andre gode tiltak for transport av fuktig inneluft – som f.eks. et godt ventilasjonsanlegg.
Her er et eksempel hvor man ønsker å beholde synlig tømmer inne.
Anbefalingen er å benytte en vindsperre utenpå isolasjonen og en inne på tømmerveggen – men da med begrenset isolasjons-tykkelse til maks 7 cm.
Da vil man ha en konstruksjon som vil kunne tørke ut, selv om den i enkelte perioder blir utsatt for noe kondensering.
Man har også da muligheten til å isolere mer innvendig på et senere tidspunkt, og legge dampsperre på innsiden.
I dette eksemplet har man kledning innvendig og kan da legge en dampsperre på innsiden av tømmeret.
Da står man friere til å øke isolasjons-tykkelsen utenpå tømmeret, og både tømmer og isolasjon ligger godt beskyttet fra fuktig inneluft.
Utvendig benyttes vindsperre som puster godt.
I denne løsningen kunne man også benyttet et isolasjons-sjikt på innsiden av tømmeret, men fortsatt hatt dampsperren på innsiden – så nær varm side som mulig.
En annen løsning er å isolere innvendig, dersom man ønsker tømmer synlig utvendig.
Da benytter man vindsperre på tømmeret og en dampsperre på innsiden av isolasjonen.
Her har man muligheten til å legge på så mye isolasjon man ønsker.
Løsningene er hentet fra
Byggforsk 723.511 etterisolering av yttervegger av tre.
I alle disse løsningene er det viktig at man er nøyaktig med arbeidet. Dette gjelder både isolering og tetting – med både vindtett og damptett sjikt.
Man ser at skader ofte oppstår i forbindelse med punkter hvor det forekommer trekk og dermed ekstra kondensering.
Kontroll på inneluften er både viktig og avgjørende. Oppgraderer man konstruksjonen, bør man også ofte gjøre oppgraderinger på ventilasjonen.
Avtrekk fra våtrom og riktig mengde tilførsel av luft i bygget er avgjørende for et sunt hus og et godt innemiljø.
Gammelt tømmer bør man sjekke meget nøye før man kler det inn. Dette for å være sikker på at tømmeret ikke har skjulte skadedyr boende.
Mange gamle tømmer-konstruksjoner har på et eller annet tidspunkt hatt noen form for angrep av insekter – og dette bør sjekkes grundig før innkledning av tømmeret.
Her ser vi tydelige tegn på at borebillen har vært på besøk i trevirket.
Man kan se de karakteristiske hullene der hvor billen har kommet ut.
Har man biller i tømmeret må det behandles før det kles inn. Slike insekter er vanligvis avhengig av noe fuktighet i trevirket. Derfor er det viktig å sørge for at konstruksjonen er tørket og ikke står i fare for å motta ny fukt.
Man bør uansett ta nøyaktige fuktmålinger av gamle tømmervegger før disse kles inn og tettesjikt etableres – for å unngå at gammel fukt lukkes inne i veggen.
Relevante produkter fra Mataki: Mataki Halotex Dampsperre med tape
Halotex Dampsperre med tape er en diffusjonstett, blåinnfarget LD polyetylen folie. Stabilisert mot aldring og UV-stråling.
Etterisolering og vindsperre
Lyst på mer faglig påfylling?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Med jevne mellomrom sender vi deg tips og triks, faglig innhold og det nyeste innen byggeteknisk utvikling i vårt fagområde. Sørg for at du får med deg det aller siste ved å følge vårt nyhetsbrev!
