Tette hus og strømsparing

Tette hus og strømsparing

I disse tider, hvor energien er blitt svært kostbar, er det mange som ønsker mer energieffektive boliger. Men hvilke tiltak er det egentlig som er lønnsomme å gjennomføre? 

I hvilken ende skal man begynne, og hva er det som vil gi ønsket resultat? 

Svaret vil nok variere fra bolig til bolig. Har du et hus fra 1950 vil kanskje økt isolasjon være det som bør prioriteres, mens for boliger fra 1990 vil kanskje oppgradering av vinduer ha best effekt. 
Selv om energien er dyr, er det vanskelig å se oppgraderingene isolert sett som lønnsomme. Det vil som oftest være en kombinasjon av behovet for vedlikehold og ønsket om oppgradering av komfort – sammen med energieffektiviseringen – som gjør prosjektet lønnsomt. 

Det å etterisolere når man uansett må bytte kledning, medfører ikke store ekstrakostnader. Oppgradering bør fortrinnsvis skje i kombinasjon med vedlikehold. 

Uansett – det er ikke lønnsomt er å la boligen forfalle. Vedlikehold og oppgraderinger handler også om å ta vare på sine investeringer og fremtidige verdier. Når en takstmann beregner verdien på en bolig, vil byggeår og hvilke oppgraderinger som er gjort være med å fastsette verdien. Det beregnes byggekostnader med fratrekk for alder på hver bygningsdel.

Monterer man inn balansert ventilasjon i en gammel bolig, vil dette anlegget legges inn med verdi fra installasjonsår i en takst – og dermed bidra positivt til verdisettingen. 

Ventilasjon

Dagens krav til ventilasjon er vesentlig strengere enn de som gjaldt bare for noen år siden. Det innebærer økte krav til antall utskiftinger av luft pr. time, samt krav til gjenvinning av varme i ventilasjonsanlegget. Ved å gjenbruke varm luft for å varme opp luften som tas inn, gir ventilasjonsanlegget en god besparelse av kw/t i løpet av et år. 

Bedre luftkvalitet gjør også noe med innemiljøet. Et av de viktigste argumentene for å oppgradere ventilasjonen, er at man får en bedre ivaretakelse av fukt som oppstår i boligen. 

Dagens bruk av boliger har økt mengden av fuktig luft inne – i forhold til tidligere tider. Dersom man ønsker ytterligere oppgradering med økt isolasjon, gjør dette ofte bygningene tettere og hindrer fukttransport gjennom veggene – slik det var i tidligere konstruksjoner. 

Hvis man skal tilfredsstille kravene til TEK 17 for ventilasjon, vil energibesparelsen på å ha et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning – kontra et uten – medføre en besparelse på 6500 kwh pr. år. 

Etterisolering av vegger

Ved etterisolering av vegger vil selvsagt utgangspunktet ha mye å si for hvor omfattende arbeid som kreves.

På 80-tallet var standarden 10 cm vegger, og en god oppgradering vil da være å øke til 20 cm.

Som regel er dette mest hensiktsmessig å gjøre utvendig, og eventuelt samtidig som man skifter kledning. Da vil selve energi-oppgraderingen ikke medføre store ekstrakostnader.

Etterisolering av kaldt loft

Kalde loft er ofte enkle å etterisolere, og her kan man spare mye energi.

Man bør vurdere om det er tilstrekkelig tetthet mot damplekkasjer fra inneluft før man øker isolasjonstykkelsene for mye.

Det er mange gamle hus som verken har god dampsperre eller ventilasjon av inneluft, og disse husene kan få store fuktproblemer hvis man bare øker isolasjonstykkelsen. 

Bytte av vinduer

Bytte av vinduer skjer gjerne i intervaller på 30-50 år, og dagens vinduer er blitt mye mer effektive i løpet av de siste 10 årene.

Tetting rundt vinduer er har også fått et større fokus – noe som betyr mye når det gjelder energiforbruk og komfort.

Man kan spare mye ved å velge effektive vinduer og riktig montering. 

Oppgradering av vindsperre

I tilfeller der man får trekk på én side av isolasjonen, kan isolasjonsverdien reduseres med opptil 50 %.

Trekker det på to sider, kan man risikere at isolasjonen ikke fungerer i det hele tatt. Investering i et godt produkt og et godt utført tettesjikt er derfor like viktig som mengde isolasjon. 

Man må også påse at vindsperren ikke har for høy sd-verdi. Da kan man oppleve kondens inne i veggen. Dette er spesielt viktig i eldre hus – fordi man kan ha redusert kvalitet på innvendig damptetting, med større mengder fuktig luft.

Byggforsk anbefaler en sd-verdi på maks 0,5 m – men rådet er at jo lavere verdi, desto bedre resultat.

Dukprodukter er som regel svært dampåpne og er dermed velegnet ved rehabilitering. 

Oppgradering av dampsperre inne

Gamle hus kan by på utfordringer – og det kan være komplisert og vanskelig å få til løsninger som vil nærme seg dagens krav.

Det er svært viktig at man har kontroll på fukten fra inneluften når man øker veggtykkelsen. Man kan oppgradere dampsperre når man pusser opp innvendig, men det er vanskelig å få med seg alle detaljer – eksempelvis overganger mellom etasjer, over og rundt delevegger, m.m.

Her er det fare for luftlekkasjer, og man må sørge for at rom med stor fuktbelastning også har god ventilasjon. 

Kuldebroer

Det er mange viktige detaljer når man skal oppgradere gamle hus.

Kuldebroer i overganger mellom forskjellige konstruksjoner kan medføre både store energitap og i verste fall kondensering.

Ved oppgradering er det viktig å fokusere på disse punktene. Det gjelder bl.a. overganger mellom murkrone og vegg, mellom etasjeskiller og yttervegg, mellom vinduskarm og vegg, rundt gjennomføringer, samt overganger mellom tak og vegg. For å unngå bortkastet arbeid, er det viktig å planlegge disse detaljene godt. 

Et eksempel: Ved overgang mellom vegg og kaldt loft er det viktig at man både benytter så mye isolasjon som mulig, og lufttetter godt mot isolasjonen – samtidig som man har godt med luft oppe på kaldtloftet. 

Hvor mye kan man spare?

Summen på hva man faktisk kan spare, vil ha store variasjoner. Ingen prosjekter er like. Men Enova har laget et regneeksempel som viser hva man kan oppnå.

Rene besparelser i form av energi og kroner er en selvfølgelig prioritet – men økt komfort har også en verdi.

Eksempel:
Enebolig fra 60-tallet, 160m² BRA