Lufttetthet, pustende, vanntett, diffusjonsåpent, tetthetsprøving…
Dette er bare noen av begrepene vi møter i det daglige arbeidet. Men hva betyr egentlig disse begrepene for håndverkeren i hverdagen? Og hva må vi forholde oss til som prosjekterende eller utførende – henholdsvis på nye og gamle bygg?
Vi starter med å avlive en myte
«Dagens hus er for tette, og det kan ikke være sunt».
Man kommer faktisk ikke lenger unna sannheten enn denne myten. Dagens hus er bedre ventilert en noen gang, med strenge krav til både luftutskifting og til gjenvinning av varme i ventilasjonsanleggene. Det er også svært strenge krav til hvor mye som tolereres av emisjoner fra byggevarene som benyttes. Selv den kreftfremkallende gassen radon har man klart å eliminere fra moderne hus.
Men selvfølgelig er et moderne hus helt avhengig av ett ventilasjonsanlegg som er tilpasset – og at det bygges med tette sjikt i konstruksjonene, med riktig utført vindsperre ute og dampsperre inne.
Hvorfor er det så viktig at det er tett?
Det er to grunner til at husene må være tette i dag. Den ene er at vi ønsker å redusere energiforbruket ved oppvarming av husene våre. Den andre grunnen er vi har fått tykkere konstruksjoner og dermed har flyttet nullpunktet i veggen – noe som medfører større fare for kondensering inne i konstruksjonen. Fuktighet vil frigjøres fra luften der hvor varm fuktig luft møter kald luft eller en kald overflate.
Tidligere, i eldre konstruksjoner som var sparsommelig isolert og relativt åpne, ble disse varmet opp tvers igjennom. Dette medførte at fukten i luften ikke ble frigjort før den møtte kald luft eller overflate på utsiden av bygget. Dette var en lite energieffektiv løsning, selv om den fungerte bra for datidens konstruksjoner.
Fasiliteter og bruk har også endret seg mye opp gjennom årene – fra tider med hus uten innlagt vann, til dagens selvsagte krav om dusj som gjerne skal benyttes flere ganger daglig.
Har man de samme kravene til tetthet i et gammelt hus, når man skifter ut vinduer og kledning?
Ja – og nei. Når man kler om et hus, vil man måtte velge byggevarer og utførelse etter dagens regler. Man kan eksempelvis ikke kle med en vindsperre med SD-verdi 0,7m og montere kledning uten lufting, men er pålagt å følge de retningslinjer som gjelder i dag – både for materialer og utførelse.
Men – man må ikke nødvendigvis tilfredsstille dagens krav til lufttetthet på boligen. Når dette kravet eventuelt vil inntre vil være en vurderingssak. Man snakker i så fall om en ganske omfattende rehabilitering/oppgradering før kravet om lufttetthet trer inn.
I tilfeller der man f.eks. setter opp et tilbygg til en bolig, så vil alle krav til tilbygget måtte følge dagens gjeldende regler og forskrifter. Skal man omgå disse kravene, må man redegjøre godt for hvorfor kravene ikke kan imøtekommes. I enkelte tilfeller kan man også søke om dispensasjon.
Produktkrav
Produktene som benyttes må oppfylle visse krav. En vindsperre må ha egenskaper som gjør at den både kan puste og er vanntett. Den må ha en minimumsverdi i forhold til luftgjennomgang, slik at den i tillegg til å puste også sørger for at huset er lufttett nok til å unngå luftlekkasjer inn i konstruksjonen.
En dampsperre må være damptett og lufttett, slik at den hindrer fuktig inneluft i å komme ut i konstruksjonen.
Krav til bygget
Det er stilles krav til den ferdige konstruksjonen. Dette gjelder ferdig montert vindsperre-sjikt og ferdig montert dampsperre innvendig. I tillegg stilles det krav til det ferdige bygget – som også er grunnen til at man utfører trykktesting av boliger.
Trykktest/lekkasjetest utføres ved at man setter undertrykk eller overtrykk i bygningen ved hjelp av en vifte. Deretter måler man hvor mye luft viften må levere inn i bygget for å opprettholde dette trykket. Slik kan man beregne et tall for lekkasjen (lekkasjetallet).
Hva gjelder i tilfeller der tiltak ikke er søknadspliktige?
Om tiltaket er søknadspliktig eller ikke, har ingen betydning for ansvaret som ligger på prosjekterende eller utførende. Det er de samme regler og standarder for utførelse som gjelder på rehabilitering også.
Disse arbeidene er regulert av forskjellige lovverk, men det går som oftest på det avtalemessige. Dette gjelder gjennomføring av avtale og ansvarsfordeling – og ikke på de bygningsmessige utførelsene.
Vi tar et eksempel:
Hvis man river kledningen av en gammel vegg fra 1970, og bak denne ligger det svart papp. Man lar den henge, forer ut med 5 cm isolasjon og monterer en ny vindsperre etter gjeldende krav. Har man da oppfylt dagens krav? Nei, det har man ikke. Den vindsperren som er inne i veggen (den gamle, svarte pappen) er for tett og vil mest sannsynlig gi en høyere total SD-verdi på vindsperre-sjiktene en anbefalt. I tillegg har man en tettere vindsperre innerst.
Men har man fylt kravet i TEK 17 ved kun å etterisolere med 5 cm? Nei, det har man heller ikke – og må man det? Det må man mest sannsynlig ikke. Skulle man ha møtt kravene i TEK 17, preaksepterte ytelser, måtte veggen ha vært 25 cm. Dette blir ofte uhensiktsmessig komplekst og kostbart – og er lite gjennomførbart i praksis. Det er dermed ikke formålstjenlig, og man kan da tilpasse en løsning som er bedre egnet for dette huset og denne konstruksjon – uten å møte dagens krav i teknisk forskrift.
Anbefalinger og krav i tall:
- Ferdig montert vindsperre max luftgjennomgang 0,050m³/(m²hPa)
- SD-verdi vindsperre max 0,5 m
- SD-verdi dampsperre minimum 10 m
- Tetthet ferdig bygning
- minimumskrav ved omfordeling lekkasjetall 1,5 luftvekslinger pr. time v/50 Pa.
- minimumskrav ved å benytte preaksepterte løsninger 0,6 luftveksling pr. time v/50 Pa.
Ventilasjon
Det man må ta hensyn til når man tetter gamle hus, er at de ofte har dårlige ventilasjons-løsninger. Det er avgjørende at ventilasjonen i huset kan håndtere fuktigheten som oppstår inne i bygningen. Hvis dette er mangelfullt, vil det – uansett hvor tett dampsperren er – komme fuktighet ut i konstruksjonen.
Et typisk eksempel er der man etterisolerer et kaldt loft og endrer konstruksjonen fra ventilert kaldt loft til uventilert kaldt loft, med pustende duk på taket som erstatning for ventiler i gavlvegger. Dette er en velprøvd løsning som fungerer fint på nye hus. Men på et gammelt hus uten mekanisk ventilasjon, og kanskje med dampsperre fra 80-/90-tallet, kan dette medføre store utfordringer og problemer. Lekkasjene av fuktig luft opp på dette loftet kan være betydelig større en det duken klarer å slippe igjennom. Da vil det dannes kondens, vann og is oppunder duken – i mengder som kan gi store fuktskader.
Ved alle oppgraderinger av tettesjikt eller økning av isolasjonstykkelser bør man vurdere ventilasjonen av bygget – og sjekke om denne er tilstrekkelig.
Anbefalte produkter som bidrar til å forebygge fuktskader:
Mataki Halotex Xtreme Vindsperre
Halotex Xtreme har en robust oppbygning som består av en vanntett polyuretan film som har en polyester fleece laminert til baksiden. Filten på baksiden fungerer også som kondenslager.
Mataki Halotex Dampsperre med tape
Halotex Dampsperre er en diffusjonstett, blåinnfarget LD polyetylen folie med tapekant. Stabilisert mot aldring og UV-stråling.
Mataki Halotex Master Tape 100
Halotex Master Tape er en tape med ensidig akrylklebing med stamme av UV-stabilisert PE-folie. 60 mm bredde leveres både med og uten splittet bakside.
Halotex Flex Tape er en tape med ensidig klebing med en tøyelig stamme av PE-folie, forsterket med polyesterarmering.
Lyst på mer faglig påfylling?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Med jevne mellomrom sender vi deg tips og triks, faglig innhold og det nyeste innen byggeteknisk utvikling i vårt fagområde. Sørg for at du får med deg det aller siste ved å følge vårt nyhetsbrev!
