Uttørking av bygg

3 ulike metoder for å tørke ut byggfukt

Det finnes ulike metoder for uttørking av bygg, og disse er: 

Alle tørkemetodene bidrar til at fukt i form av vanndamp avgis fra materialenes overflater. Valg av tørkemetode og tørkekapasitet må tilpasses bygget, årstiden og eventuelle krav til hvor raskt uttørkingen må skje.

1. Naturlig uttørking

Naturlig uttørking er tilnærmet kostnadsfritt med hensyn til utstyr og drift, men effekten avhenger av værforholdene på stedet. Relativ luftfuktighet utendørs i Norge er vanligvis 50–90 %, og er dermed for høy til at alt av fuktoverskuddet kan tørkes ut med naturlig uttørking.

I tørt vær kan naturlig uttørking i stor grad bidra til uttørking av høye fuktnivåer, og spesielt hvis man kan utnytte soloppvarming av bygget. På grunn av høy avdamping fra materialene og fordi uteluft i utgangspunktet har høy relativ luftfuktighet, er det nødvendig med god utskifting av luft. Dette innebærer ca. 10 luftvekslinger i timen. Det kan derfor noen ganger være aktuelt å bruke vifter for å fordele luften effektivt.

Uttørking av bygg bør skje raskt og kontrollert, men ikke så raskt og intensivt at tre og trebaserte materialer sprekker eller deformeres.
 

2. Oppvarming og ventilasjon

Bruk av oppvarming og ventilasjon er en vanlig og ofte benyttet tørkemetode. Prinsippet er at oppvarmet luft sirkulerer i bygningen og fuktig luft ventileres ut.

Utfordringer med oppvarming og ventilasjon som tørkemetode er at den er energikrevende. Metoden kan også skape problemer ved for sterk eller ujevn oppvarming, og er uøkonomisk ved bruk i uisolerte bygningsdeler.

Jevn temperatur og god fordeling av ventilasjonsluft i hele bygget er viktig. Det er også avgjørende at tilstrekkelig mye inneluft skiftes ut med tørr uteluft – noe som kan sikres gjennom å måle luftfuktigheten kontinuerlig. Det kan være nødvendig med opptil 3 luftvekslinger i timen.

Man bør også unngå at varm og fuktig luft sendes til en kaldere del av bygningen. Da vil kondens kunne oppstå. Dette kan unngås ved å sperre av det fuktige området eller varme opp hele bygningen.

Tørking ved oppvarming og ventilasjon er mest effektivt i vinterhalvåret. Da er den relative luftfuktigheten lav, og oppvarming er uansett påkrevd for å opprettholde et godt arbeidsklima. 
 

Valg av system

Valg av system for oppvarming og fordeling av tørkeluft er avhengig av hvilke energikilder som er tilgjengelige på byggeplassen – og hvordan tørkelufta skal varmes opp og fordeles i bygget. Valg av elektrisk og fornybar energi bør prioriteres der dette er tilgjengelig og mulig. 

Ved bruk av olje eller gass bør man benytte indirekte fyring, slik at man unngår å tilføre bygget eksos og vanndamp.
 

3. Avfuktingsaggregater

I perioder med høyere utetemperaturer, bør man benytte avfuktingsaggregater for uttørking av bygg. Disse har vesentlig mindre energibehov, gir mindre risiko for lokal oppfukting p.g.a. temperaturforskjeller og bidrar også til bedre styring av tørkeklimaet.

For å oppnå maksimal effekt bør bygget være så tett som mulig, slik at man ikke taper kapasiteten på unyttig tørking av fuktig uteluft. Avfuktere bør suppleres med en separat luftvifte som sørger for god sirkulasjon av innelufta. Lufta som avfukteren avgir kan være svært tørr, og det er derfor viktig at en avfukter ikke plasseres for nær tre- og platematerialer – som da kan deformeres.
 

To typer aggregater

Det fins to typer avfuktingsaggregater: Sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere.

En sorpsjonsavfukter leder fuktig inneluft ut av bygget, mens en kondensavfukter fjerner fuktigheten fra inneluften ved kondensering.

En sorpsjonsavfukter er vesentlig mer effektiv enn en kondensavfukter når innetemperaturen er lavere enn +15°C. En sorpsjonsavfukter bør ha stor nok kapasitet til at hele luftvolumet i bygget kan avfuktes én gang pr. time.

En kondensavfukter er den mest benyttede varianten og er mest effektiv ved innetemperaturer som er høyere enn +10°C. Avfukteren samler opp kondensen
i et eget kar og denne typen aggregat gjenvinner kondensasjonsvarmen – og er derfor mer energieffektiv.
 

Tørketider og kontroll

Tørketider er vanskelig å beregne presist. Små endringer i ytre forhold – som relativ luftfuktighet, temperatur og andre faktorer – kan gi store utslag i påkrevd tørketid. 

Tørkeklimaet bør derfor kontrolleres jevnlig mens uttørkingen pågår – ved å måle inneluftas relative luftfuktighet og temperatur. Fuktmålinger i materialene må også gjennomføres for å ha kontroll over uttørkingshastighet – og for å kunne avgjøre når materialene har oppnådd tilstrekkelig tørrhet for innbygging eller tildekking. 
 

Praktisk gjennomføring og kontroll