Råd og veiledning for vindsperre
Bruk av vindsperre handler i hovedsak om å unngå kald luft i å trenge inn i byggets trekonstruksjon og isolasjon, og på den måten forhindre at isolasjonseffekten reduseres.
Den skal også bidra til å holde fukt (regn) ute fra konstruksjonen i byggeperioden.
Mataki Halotex Firesafe UV
Mataki Halotex Wind Pro vindsperre
Mataki Halotex Wind Pro Vindsperre Rims
Mataki Halotex Wind Standard vindsperre
Mataki Halotex Xtreme Vindsperre
Våre vindsperrer
Vindsperrer har en fukt- og vindtettingsfunksjon, samt at de slipper ut fuktighet fra konstruksjonen. Vindsperre og riktig tilbehør er viktig for å ivareta byggets tetthet gjennom hele byggets levetid.
Hva er Sd-verdi – og hva bør du velge som vindsperre?
En diffusjonsåpen vindsperre er et produkt (duk, gips, asfaltflate mm.) som er vindtett og vannavstøtende (ikke vanntett) med en diffusjonsmotstand på mindre enn 0,5 m (sd-verdi).
Sd-verdien (ekvivalent luftlagstykkelse) er et mål på et materials vanndampdiffusjonsmotstand. Jo lavere Sd-tall, jo mindre motstand har produktet for å slippe gjennom vanndamp. En vindsperre for utvendig vegg må iht. Byggeforskriftene ha en lavere Sd-verdi enn 0,5 meter.
De mest vanlige produktene som tilfredsstiller en sd-verdi på mindre enn 0,5 er vindsperreduk, utvendig gipsplate og asfalt vindtettplater. En vindsperreduk har som regel en SD-verdi på mindre enn 0,1 m mens GU-X gipsplate har en Sd-verdi på 0,08 og asfalt vindtett 0,2 m. Lav dampmotstand gir best mulig utlufting av damp.
Det er allikevel viktig å huske at man ikke bare kan se på sd-verdi for å vurdere hvorvidt produktet er bra eller ikke. Det er også andre elementer som er svært viktige, blant annet:
- Motstand mot slagregn
- Rivstyrke
- Slitestyrke
- UV-stabilitet
- Kondensopptak til mellomlagring av fukt
Har du god kontroll på dette, samt sd-verdien, er du derfor på god vei til en tørr vegg eller tak.
Oppsummering av noen begreper:
- Diffusjonsåpent = pustende tilsvarende goretex teknologien. Matakis diffusjonsåpne produkter heter Halotex
- Sd-verdi: Teoretisk verdi vanndampmotstand. Lav verdi = lav motstand. Oppgis i meter (m).
- UV-stabilitet: Produktets motstand mot direkte sollys
- Kondensduk: Produktets egenskap til å mellomlagre fukt
Hvordan oppstår fukt og kondens
Kondens og fukt oppstår når varm luft med høy luftfuktighet nedkjøles. Varm luft kan inneholde opp mot 98% luftfuktighet, og når denne luften nedkjøles omdannes det til vann.
Varm luft utvikler et høyere trykk og vil alltid søke enkleste vei ut av et rom. Derfor er en god balansert ventilasjon viktig for å unngå at luften trenger inn i byggkonstruksjonen ved åpninger i fuktsperren.
Hvordan hindre skader på bygg med riktig bruk av vindsperre
Er vindtettingen gjort skikkelig vil ikke kald luft trenge gjennom vindsperren og inn i isolasjonen.
Vindtetting med vindsperre handler også om å forhindre fukt og kondens i byggkonstruksjonen ved å flytte nullpunktet i veggen så langt ut fra fuktsperren på innersiden av veggen som mulig. Er vindtettingen gjort skikkelig vil ikke kald luft trenge gjennom vindsperren og inn i isolasjonen.
Dersom vindtettingen ikke er riktig montert, vil kald luft trenge inn i isolasjonen og i verste fall møte dampsperren på innsiden av veggen. Det vil da kunne oppstå kondens på innsiden av dampsperren som i sin tur kan skade gulv og trekonstruksjonen i bunnsviller mellom etasjeskillene. Dersom dampsperren på innsiden er 100% tett, altså uten hull og rifter, vil det aldri oppstå fukt eller kondens i byggkonstruksjonen eller i isolasjonen - selv om vindsperren ikke er tett.
Men de fleste bygg har små åpninger og lekkasjer gjennom dampsperren, og da er det viktig å ha en god diffusjonsåpen vindsperre på yttervegg som kan slippe ut kondens som oppstår i veggen.
Er vindsperren slurvete og mangelfullt montert kan det være vanskelig å oppspore og utbedre dette effektivt på et senere tidspunkt.
Ved bruk av dampbrems med en lavere sd-verdi (2-5) enn dampsperre (10) er det enda viktigere å bruke en vindsperre med lavest mulig sd-verdi.
Ofte er det mangelfulle løsninger av detaljer som skaper lekkasjer og andre problemer. Før arbeidene starter, må alle utførelsesdetaljer være klarlagt for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Improviserte, ikke-prosjekterte løsninger blir ofte dårlige.
Bruk av tape og klemlister hører så absolutt med til de viktige detaljene når vindsperren monteres.
Tape erstatter ikke klemlister, eller omvendt. Tape eliminerer ikke behov for spikerslag i skjøter og bruk av klemlister. Tape er ment å brukes i tillegg til klemlister for å sikre best mulig tetting av vindsperren.
Tape alene vil aldri bli like bra. Spikerslag under skjøtene er et must både for vindsperrer av plater og duker fra samtlige leverandører. Du kan ikke slurve med dette selv om du benytter tape.
Mataki Halotex Xtreme består av en vanntett Polyuretan film som har en fleece bakside. I byggeperioden hvor man kan få store fuktvariasjoner, har fleecen evnen til å mellomlagre fukt før det den slippes ut gjennom vindsperren.
Det benyttes stadig mer vindsperre med brannhemmende egenskaper, samt vindsperre med gode UV-egenskaper for bruk bak f.eks. spaltekledning.
Mataki Halotex Firesafe UV vindsperre løser begge ting samtidig, er en lett vindsperre som har gode nok egenskaper til å være en standard vindsperre.
Halotex Firesafe UV er en vindsperre i premium segmentet. Konstruert i en robust oppbygning som består av en vanntett polyuretan film med en polyester fleece laminert til baksiden.
I tillegg til å ha en brannhemmende funksjon er den ypperlig som vindsperre bak spaltekledning.
For og imot dobbel vindsperre på vegg
Det settes store krav til utførelse når man benytter dobbel vindsperre og man må også montere ytterste lag med en mulighet for å drenere ut fukt.
Når det gjelder dobbel vindsperre på vegg, med plater og duk, så er det viktig at utførende tenker seg godt om. Kanskje holder det med enkel vindsperre og at det heller bør legges litt ekstra jobb i detaljene.
Hvis man er i tvil om man klarer å få første sjiktet godt nok, er det ingen god løsning å legge et lag til utenpå. Kravet til begge disse sjiktene må være det samme. De må hver for seg oppnå kravene til tetthet i alle detaljer for å sikre at de ikke fanger fukt, og at tetthetskravet til bygget oppnås.
Det er gjort en del erfaringer med dobbel vindsperre. Man ser at det har oppstått fuktskader nettopp fordi man har hatt dobbel vindsperre.
Fukt er fanget mellom lagene. Begge lagene skal være diffusjonsåpne med sd-verdi på 0,5 til sammen.
Men hvis det da kommer inn vann, for eksempel fra slagregn, vil det kunne ta lang tid å få tørket fukten ut. Innen det skjer, kan det oppstå muggsopp, som kan være vanskelig å oppdage og fjerne.
Det vil i de aller fleste tilfeller lønne seg å legge litt mer jobb i en enkel vindsperre, benytte tape, klemlister og tettebånd. Er det fare for slagregn på vindsperren på veggen i byggeperioden, kan man benytte sløyfebånd under klemlektene for å oppnå god nok tetthet.
Ved bruk av enkel vindsperre vil du også ha mye større kontroll på fuktigheten i veggen om det skulle komme inn regn i byggeperioden. Du risikerer ikke å kle inn fuktighet fordi den gjemmer seg imellom vindsperresjiktene.
Last ned monteringsanvisning og annen dokumentasjon Bruk av tape og vindsperre rims
Tape og vindsperrestrimler med klebefelter beregnet for tetting rundt vindu, er en god metode.
Tape
Det er viktig å følge produsentens anvisninger, samt å være nøye. Den største utfordringen med tape er å få til god tetting i hjørnene. Underlaget det klebes mot må være tørt, bestandig og rent for støv, skitt og fett. For å få en god og varig tetting, må man bare bruke tape med dokumentert varig heft mot de materialene det klebes mot.
Produktene kan ha klebing på én eller begge sider for å gi sikrere tetting, avhengig av om vinduet står langt inn i eller lenger ut i veggen. Tapen skal ikke belastes mekanisk og bør holdes på plass ved klemming med lekt eller plate.
Vindsperre rims
Utvendig lufttetting kan også utføres ved hjelp av tilskårne strimler av vindsperre på rull. Det leveres i dag smale vindsperreruller til utvendig lufttetting rundt vinduer og dører. Slike vindsperreremser finnes også med tape for enklere montering.
Vindsperrerims som klemmes med trelekter mot vinduskarmens sider, forutsetter at vinduet er plassert tilstrekkelig langt ute i veggen.
Står vinduet lenger inn i veggen, kan man bruke vindsperrerims som klebes mot vinduskarmen. Vindsperrerims er spesielt egnet der det er brede fuger eller fuger med svært varierende bredde. Hjørnene er et svakt punkt, særlig på steder med stor slagregnspåkjenning.
Hva er luftlekkasjer
SINTEF Byggforsk skiller mellom to former for luftlekkasjer; gjennomblåsing og anblåsing. Gjennomblåsing er luftstrøm som går direkte gjennom både vindsperre og dampsperre. Ved anblåsing strømmer luft gjennom åpninger i vindsperren og inn i isolasjonen et sted, og ut igjen gjennom åpninger i vindsperren et annet sted. Denne typen luftlekkasje skyldes varierende vindtrykk langs vindsperren, og fører til økt varmetap. Et godt montert og tett vindsperresjikt er helt nødvendig for å oppnå den tilsiktede varmeisolasjonsevnen.
Tiltak
Gjennomblåsing stoppes vanligvis av en godt montert dampsperre. Men på steder der det er vanskelig å montere dampsperren helt tett, som for eksempel ved mellombjelkelag, sier SINTEF Byggforsk at vindsperre er det eneste tettesjiktet som kan gi fullgod beskyttelse mot gjennomblåsing i bjelkelaget.
For at det skal oppstå luftlekkasje gjennom en utetthet i konstruksjonen, må det være trykkforskjell mellom ute og inne. Sterk vind fører til de største trykkforskjellene, men også temperaturforskjeller og ventilasjonsvifter kan gi betydelige luftlekkasjer.
I utette hus medfører luftlekkasjer økt varmetap ved unødvendig stor ventilasjon, spesielt i den kalde årstiden.
Ved bruk av dobbel vindsperre er det vanlig å bruke f.eks. gipsplater eller porøse asfaltplater på stender, og deretter vindsperre på rull ytterst. Det gjøres fordi det blir mange skjøter hvis man bruker plater. En vindsperre på rull vil derfor sikre bedre lufttetting. Vindsperre på rull vil også fungere som beskyttelse mot slagregn i byggeperioden. Det er imidlertid noen punkter det er viktig å være oppmersom på:
- Samlet Sd-verdi på vindsperrene må ikke overstige 0,5 meter
- Den ytterste vindsperren bør ha lavest Sd-verdi
- Det må ikke samles vann mellom vindsperreduken og vindsperreplata under montering. Det kan føre til mugg- og soppskader
Disse vindsperrene egner seg for montering utenpå vindsperreplater:
- Halotex W7
- Halotex W25
- Halotex Xtreme
- Halotex Firesafe UV
Både Halotex Xtreme og Halotex Firesafe UV vil ha noe høyere Sd verdi enn vindsperreplatene, men vil likevel være lav nok til å fungere godt i en slik løsning.
Vindsperrens værste fiende er UV-stråler fra solen. Den kan over tid forringe de tekniske egenskapene. Alle vindsperrer er produsert for å tåle noe UV-belastning, men det er forskjell på nivåene:
| Vindsperre |
Tillatt eksponeringstid uten tildekking |
| Halotex W7 |
6 uker |
| Halotex W25 |
6 uker |
| Halotex Xtreme |
3 måneder |
| Halotex Firesafe UV |
6 måneder |
Det er forskjell på kvaliteten på vindsperrer og evnen til å tåle slagregn. Både Halotex W7 og W25 er vannavvisende, og vil derfor tåle noe belastning, men det vil være fare for at de slipper gjennom vann ved vedvarende belastning.
Halotex Xtreme og Firesafe UV er bygget for å tåle slagregn. Overflaten består av TPU (polyuretan) som gir en vanntett, men pustende overflate. Halotex Xtreme bør benyttes når man bygger i utsatte områder eller årstider. Halotex Firesafe UV benyttes ved spaltekledning, eller hvis det er behov for brannmotstand i vindsperren (godkjent til brannklasse B, s1, d0).
Halotex Firesafe UV er en spesiallaget vindsperre for spaltekledning. Den tåler spalter på opptil 50 mm. Det er allikevel en begrensning på at maksimalt 40 % av totalflaten kan være spalter.
Se eksempel nedenfor på spalteåpning og kledningsbredde:
| Spalteåpning |
Minimum kledningsbredde |
| 10 mm |
15 mm |
| 20 mm |
30 mm |
| 30 mm |
45 mm |
| 40 mm |
60 mm |
| 50 mm |
75 mm |
Halotex Firesafe UV er godkjent i bygg i brannklasse 2 og 3, risikoklasse 1-6 for brannkrav knyttet til utvendig overflate.
